Overheng og glidning – hva er det?

En ramme på eksempelvis 4,4 prosent betyr ikke at du nødvendigvis får et lønnstillegg på 4,4 prosent det året. Hva er grunnen til dette?  I norsk lønnsdannelse er overheng og glidning sentrale begreper å kjenne til. Dette er fordi overheng og glidning normalt beregnes inn som en del av «rammen» for lønnsoppgjøret det enkelte år. 

Overheng  

Tidspunktet lønnstillegget gis fra kalles virkningstidspunkt, og det kan variere. Ofte gis lønnstillegget fra et tidspunkt midt i året, som gjør at arbeidstakeren kun får lønnstillegget noen måneder det første kalenderåret. Et lønnstillegg fra 1. mai gis de siste åtte månedene, et lønnstillegg fra 1. juli de siste i seks osv. Lønnsøkningen får arbeidstakeren først full uttelling for året etter, og det er også året etter arbeidsgiver fullt ut merker kostnaden av lønnsøkningen på sitt lønnsbudsjett. At lønnstillegget bare gis deler av det første året, gjør at lønnen ved utgangen av det første året er høyere enn gjennomsnittslønnen det samme året. Det er dette som kalles overheng. Overhenget fra ett år til det neste beregnes som regel inn som en del av den totale rammen for lønnsoppgjøret. Dette gjør at den disponible rammen er lavere enn den totale rammen fordi overhenget er lønnsvekst som arbeidstakerne allerede har fått.     

Et lønnstillegg som gis tidlig på året vil gi et mindre overheng til året etter enn om det samme lønnstillegget hadde blitt gitt senere på året (altså med en senere virkningsdato).  

Overheng beregnes normalt ikke for en enkelt ansatt, men samlet for en større gruppe arbeidstakere, for eksempel alle arbeidstakere innenfor et bestemt tariffområde. Teknisk beregningsutvalg (TBU) beregner i forkant av lønnsoppgjøret størrelsen på overhenget fra et år til det neste innenfor de store avtaleområdene som stat, kommune og Spekter.

Hvordan regne ut overheng?

 Som regel beregnes lønnsoverheng samlet for en gruppe arbeidstakere, men i eksempelet nedenfor er det gjort en forenkling. Vi har tatt utgangspunkt i en liten bedrift med kun en ansatt. Vedkommende har en lønn på 600 000 kr, og får et lønnstillegg på 1 000 kr per måned fra 1. mai. Lønnstillegget gis altså for åtte måneder det første året.

Overheng i kroner

Lønn januar – april:     50 000 kr per måned   
                                    50 000 kr * 4 måneder = 200 000 kr

Lønn mai – desember: 51 000 kr per måned
                                     51 000 kr * 8 måneder = 408 000 kr

Samlet årslønn:            608 000 kr

Overhenget er forskjellen mellom samlet årslønn (608 000 kr) og desemberlønnen ganget med 12 (612 000 kr). Dette gir et overheng til året etter på 4 000 kr.   

Overheng i prosent

Som regel blir overheng oppgitt i prosent og ikke som et kronebeløp. Overhenget i prosent i eksempelet over finner man på følgende måte:

4 000 kr (differansen) / 608 000 kr (samlet årslønn) * 100 = 0,66 %  

Lønnsoverhenget i prosent er ut fra dette 0,66.  

Glidning  

Glidning er endringer i lønn som skjer utenom de årlige lønnsforhandlingene. Et eksempel på glidning er lønnsøkning som gis utenfor oppgjøret på grunn av for eksempel kompetansehevning og/eller økt ansvar. Ansiennitetsopprykk regnes også gjerne som glidning.  

Glidning kan med andre ord beskrives som forskjellen mellom lønnsvekst avtalt i lønnsoppgjør og lønnsveksten som faktisk blir realisert/målt i ettertid. 

Ønsker du å vite mer om lønn og tariff? Les mer her