Reallønnsnedgang for mange

Skyhøy prisvekst 2022 gir reallønnsnedgang for svært mange av forbundets medlemmer i 2022. I månedsskiftet august/september presenterte SSB prisveksten som var på 6,8 % for de siste 12 måneder (juli 21 – juli 22). Med en lønnsvekst på 3,84 % i 2022 for de fleste i offentlig sektor er det overveidende sannsynlig at mange medlemmer får nok et år med reallønnsnedgang. Det er ingen tegn til at prisene vil falle nevneverdig utover høsten. Samtidig har Norges bank hevet styringsrenten og det er varslet flere rentehevinger. Styringsrenten er nå 1,75 %, noe som innebærer at lånerenten også blir høyere.

Hvorfor har vi fått så høy prisvekst?

Norges bank mener noe av forklaringen på den høye prisveksten finnes utenfor Norges grenser. I mange land er prisveksten enda høyere enn den er i Norge. Det er flere grunner til at prisveksten internasjonalt har kommet så høyt opp. Virkningene av koronapandemien henger fortsatt i. Under pandemien var etterspørselen etter varer høy, godt hjulpet av en ekspansiv penge- og finanspolitikk. Pandemien førte samtidig til forstyrrelser i produksjon og frakt av varer. I sum har dette ført til høy prisvekst på varer det handles med internasjonalt. Også fraktkostnadene har økt mye.

Russlands invasjon av Ukraina har forsterket problemene på tilbudssiden. Invasjonen har i tillegg ført til en kraftig oppgang i prisene på energi. Oppgangen i gass- og kraftpriser har fortsatt gjennom sommeren. På kort sikt kan det bidra til å løfte prisveksten ute.

Her hjemme har prisene på flere av de varene vi importerer steget mye. Men det som skjer ute er bare deler av historien. De siste månedene har i tillegg prisveksten på varer og tjenester vi produserer i Norge tatt seg opp. En viktig årsak til at det skjer, er presset i norsk økonomi.

Høstens lokale forhandlinger

I høst forhandles lønn lokalt for mange av Akademikerforbundets medlemmer.

Ansatte i kommuner og fylkeskommuner som er omfattet av hovedtariffavtalens kapittel 3 og 5 får lønn forhandlet lokalt av tillitsvalgte ved virksomheten. Ansatte i staten har fått ny hovedtariffavtale og skal også få lønnen forhandlet i virksomheten basert på sentralt fastsatt ramme. Akademikerforbundet sendte i august informasjon til alle medlemmene med veiledning knyttet til de forestående forhandlingene.

Hva kan man forvente av lønnsvekst i de lokale forhandlinger i KS?

Partene lokalt blir drøfter normalt innramming av de lokale forhandlingene før forhandlingsstart. Normalt vil rammen i det sentrale oppgjøret være gulvet for de lokale forhandlingene. Statistikk viser at man i kapittel 3 og 5 over tid har fått noe høyere lønnsvekst enn det man oppnådde i de sentrale forhandlingene. For Akademikerforbundets medlemmer og tillitsvalgte er det naturlig å forhandle ut fra disse tradisjoner. I pandemi-årene har årene har imidlertid lønnsveksten vært relativt lik for samtlige kapitler i hovedtariffavtalen.

Kan man kreve kompensasjon for prisveksten i 2022 i de lokale forhandlinger i KS-sektoren?

Formelt skal lønnsveksten forhandles mellom partene lokalt. Det er mulig å øke lønnsveksten noe for å kompensere for prisveksten dersom partene lokalt finner dette hensiktsmessig. Imidlertid ser man også i de lokale forhandlingene hen til oppgjøret i frontfaget og de sentrale forhandlingene som endte på 3,84 % og lar dette være norm for de lokale forhandlingene.

Lokale forhandlinger i stat

I staten har de sentrale parter forhandlet den ramme som skal fordeles lokalt i den enkelte virksomhet. Det er de lokale parter som avklarer om den samlede lønnsmassen skal gis som et generelt tillegg eller fordeles i form av generelle og individuelle tillegg. Dette kan variere for de ulike statlige virksomheter og skal komme i møte de lokale behov.
Statens lønnssystem forutsetter at de lokale parter har en omforent lønnspolitikk når det gjelder hvordan lønnssystemet skal brukes og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendig for å nå virksomhetens mål.

Ankeinstans i staten

Ved forhandlinger om endring av lønnsplassering etter pkt. 2.5.1 og ved forhandlinger på særlig grunnlag etter pkt. 2.5.3 nr. 1, kan hver av partene på forhandlingsstedet bringe saken inn for Statens lønnsutvalg i samsvar med tjenestetvistlovens regler.

Statens lønnsutvalg

Statens lønnsutvalg skal bestå av en formann og et hovedutvalg med to nøytrale medlemmer og representanter for staten og hovedsammenslutningene. Formannen og de to nøytrale medlemmer med personlige varamenn oppnevnes av riksmekleren. Statens representanter med varamenn oppnevnes av Kongen i et antall som svarer til antallet hovedsammenslutninger. Hver av hovedsammenslutningene oppnevner en representant med varamenn. Er medlemstallet høyere enn 50.000, oppnevner vedkommende hovedsammenslutning to representanter med varamenn. Bare en representant for hver hovedsammenslutning avgir stemme. Oppnevnelsen skjer for 3 år (§ 28 i tjenestetvistloven).

Særskilte forhandlinger

Det er muligheter for å justere lønnen i form av særskilte forhandlinger i periodene mellom de fastsatte oppgjørene. Dette er avtaleregulert i offentlig sektor, men også i privat sektor kan arbeidstaker hevde en rett til lønnsjustering mellom de fastsatte forhandlingsarenaene. Grunnlaget for å kreve forhandlinger er at det har skjedd faktiske endringer siden forrige lønnsvurdering.

Det finnes både i statlig, kommunal sektor og Oslo kommune egne forhandlingsbestemmelser som gir anledning til å justere lønnen hvis det «har skjedd vesentlige endringer i de forhold som er lagt til grunn ved fastsetting av stillingens/ansattes lønn». Til sist nevnes forhandlingsbestemmelser som omfatter muligheten til å forhandle lønn for å rekruttere eller beholde ansatte som er ettertraktet hos andre arbeidsgivere.

Forhandlinger i privat sektor

Akademikerforbundets medlemmer i privat sektor er enten omfattet av overenskomster inngått med Virke eller NHO eller man har tariffavtale utformet ved bedriften. Enkelte mindre bedrifter har ikke tariffavtale. Det er viktig at medlemmene får oversikt over lønnsveksten og vurderer behov for bistand fra forbundet for å få ønsket lønnsvekst.




 

Akademikerforbundet
Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as