Regionreformen utfordrer regiondelingen

8. juni 2017 ble Prop. 84 S (2016-2017), Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå, behandlet i Stortinget og fra 2020 vil Norge har 11 fylker inkludert Oslo. Målet er større og mer funksjonelle fylkeskommuner som skal være pådrivere for regional samfunnsutvikling. Akademikerforbundet har de siste 20 årene hatt 8 regioner. Spørsmålet må derfor stilles; stemmer kartet fremdeles med terrenget?

Viken-utfordringen

Viken blir landets mest folkerike fylkeskommune med om lag 1,2 millioner innbyggere. Fylkeskommunene vil omfatte det som i dag er Akershus, Østfold og Buskerud med sine 61 kommuner. Viken vil dermed omfatte majoriteten av forbundets region Øst og deler av region Buskerud/Vestfold/Telemark. For å vurdere hvordan forbundet best skal møte denne endringen, ble det i hovedstyremøte 21.1.19 oppnevnt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra berørte regioner og hovedstyret. Arbeidsgruppen fikk som mandat å (i) vurdere konsekvenser av at statens regiondeling ikke samsvarer med forbundets og (ii) vurdere ny inndeling av forbundets regioner avgrenset til Agder, Buskerud/Vestfold/Telemark og Øst. En rapport fra arbeidsgruppen ble lagt frem for hovedstyret 15. mai.

Prinsipper for regiondeling

I rapporten legger arbeidsgruppen vekt på at et førende prinsipp for forbundets inndeling er at regionene må være identifiserbare og selvforklarende. Medlemmene må enkelt kunne orientere seg om hvilken region de tilhører og hvor de kan få bistand, eksempelvis i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger. Et annet viktig prinsipp som legges til grunn er at regionstyrene skal være målbærere av medlemmenes verdier og politiske ønsker til de styrende organene, uavhengig av tariffområde. Dette omfatter også en hensiktsmessig fordeling av demokratisk makt på Landsmøte.

Fire alternativer for veien videre

Med dette som bakgrunn, la arbeidsgruppen frem fire alternativer for hovedstyret. Én vei å gå er å fortsette som før. Det kan argumenteres for at den statlige regiondelingen ikke påvirker forbundet nevneverdig og de 8 regionene består uendret. Alternativt kan forbundet vurdere det dit hen at den statlige regiondelingen fremtvinger endring og innrette seg etter den. I Viken-tilfellet vil dette innebære at Buskerud går inn i det som i dag er region Øst. Dagens region Buskerud/Vestfold/Telemark blir da redusert til en region på rundt 300 medlemmer. Kanskje er det da hensiktsmessig å se på Agder/Vestfold og Telemark (Vestfold og Telemark skal slå seg sammen)? I et slik scenario vil over 40 % av medlemmene i forbundet sogne til region Øst. For å balansere dette har arbeidsgruppen også vurdert et tredje alternativ hvor Oslo utgjør en egen region. Merk at det da vil være snakk om en geografisk region og ikke tariffavgrenset. Det befinner seg mange statlige arbeidsplasser der som ville bli omfattet av Oslo-regionen. Et fjerde alternativ vil være å innrette forbundet etter en idé om fragmentering av både dagens berørte regioner og fremtidige Viken der en får en helt ny regioninndeling. I et slik scenario er det mulig at forbundet også vil finne det naturlig å vurdere inndelingen av øvrige regioner.

Å endre forbundets regioner rokker ikke bare ved de geografiske grensedragningene med også ved identitetsbygging, organisasjonskultur og demokratisk representasjon. Dette er svært viktige faktorer som vil inngå i debatten frem mot Politisk Råd i juni og Landsmøte i november.