Regjeringen høvler videre

Til tross for at Hurdalsplattformen understreket at regjeringen ville bort fra ABE-reformens vilkårlige «ostehøvel-kutt» og heller erstatte det med direkte og målrettede effektivitetsmål, viderefører den nye regjeringen den samme politikken, som har vært gjennomført siden 2015. Denne underlige årlige øvelsen der statlige virksomheter får sine budsjetter, og deretter får beskjed om å gi fra seg 0,5 % av de samme budsjettene.

På den ene siden løper regjeringen fra sin egen regjeringserklæring, men i følge Unio er det verre at det synes som om regjeringen ikke har forstått alvoret. ABE-reformen har ligget som en svøpe over statlige virksomheter de siste seks år og har truffet vilkårlig. Reformen har for eksempel medført nedskjæringer i NAV som svekker muligheten til å forvalte velferdsordningene.
Styrking av svake i arbeidslivet

Det er positivt at regjeringen vil opprette et forsøk med finansiering av tilrettelagt videregående opplæring for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne som trenger det. Midlene, på rundt 32,6 millioner kroner, skal forvaltes gjennom et samarbeid mellom fylkeskommunen og Arbeids- og velferdsetaten.
Akademikerforbundet ser det også som positivt at det blir en styrking på 100 millioner kroner til kommunene for tiltak for barn og unges psykiske helse, oppfølgning av "Mestre hele livet".

Kutt i NAVs finansiering av tolkestillinger

Akademikerforbundet reagerer på at regjeringen ikke vil finansiere flere tolkestillinger for å møte de nye lovkravene i tolkeloven som trer i kraft fra nyttår. I det opprinnelige utkastet til statsbudsjettet for 2022 var det lagt inn en ekstra bevilgning for å øke faste ansatte tolker i Nav med inntil 25 årsverk. Dette hadde vært et godt og positivt tiltak som ville gitt økt forutsigbarhet og kvalitet i tjenesten. Samtidig ville det gitt offentlige etater større mulighet for å oppfylle tolkelovens plikt om å benytte kvalifisert tolk for å sikre rettssikkerheten og forsvarlig hjelp for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig uten tolk. Det er derfor bekymringsverdig og svært uheldig at regjeringen velger å fjerne denne ekstra bevilgningen fra sitt reviderte statsbudsjett.

Bekymring for det kommunale barnevernet

Akademikerforbundet er bekymret for at kommunene ikke får gode nok vilkår for å satse mer og tydeligere for å ruste barnevernet.
Barnevernet er samfunnets siste sikkerhetsnett for utsatte barn og unge. Selv om andre tjenester styrkes, vil vi fortsatt trenge et kompetent og tilgjengelig barnevern i kommunene. I dag har norske kommuner utfordringer med å ruste eget barnevern på en god måte, og det er utfordringer med kapasitet, kvalitet og tilgjengelighet til gode barnevernsfaglige tiltak.

Akademikerforbundet er generelt positive til regjeringens påplussing av kommunenes frie inntekter på (reelt) én milliard kroner. Det vil gi et godt utgangspunkt for kommunene til oppfølging av det ansvar og de oppgaver de er pålagt.

Samtidig merker vi oss at øremerking av midler brukes som virkemiddel til ulike formål i viktige tjenester for barn og unge. Dessverre ser vi at virkemiddelet ikke benyttes for å styrke barnevernet og utvikling og tilgang til barnevernsfaglige tiltak som kan tilbys barn, unge og deres familier i barnevernet. Vi mener en økning i frie midler til kommunene ikke gir nødvendig garanti for at det kommunale barnevernet kan fortsette å styrke arbeidet med kvalitet og kapasitet.

Om kommunene klarer å følge opp sitt ansvar på dette området gjennom de frie inntekter eller ikke, vil klart framgå av framtidige statistikker. Akademikerforbundet vil derfor følge denne saken med argusøyne og si klart i fra hvis det viser seg at kommunene ikke har vært sitt ansvar bevisst.

Som Unio påpeker gis det generelt for lite til kommunene i statsbudsjettet, og at mye av økningen den avtroppende regjeringen hevder ligger der allerede er spist opp av faste poster. Det gir grunn til ytterligere bekymring, når barnevernsreformen kun finansieres gjennom frie midler til kommunene.

Akademikerforbundet mener derfor at det nye stortinget må sikre at:

• Statlige midler til styrking av stillinger i barnevernet som skal overføres til kommunene øremerkes i framtiden.
• Det gis økte midler gjennom samme ordning, øremerket til stillinger som retter seg inn mot barnevernsfaglige hjelpetiltak i kommunene, for å styrke barnevernets tiltaksarbeid konkret.
• Det gis økte bevilgninger til Bufetat, øremerket for å sikre at de kunnskapsbaserte hjelpetiltakene Bufetat tilbyr er tilgjengelige for alle kommuner.

Viktige studieplasser for barnevernsfaglig master

Akademikerforbundet er positive til at det foreslås å gi midler til 300 studieplasser for barnevernsfaglig master, for å følge opp kompetansekravene som trer i kraft fra 2031 i barnevernet. Kommunene vil bli kompensert for merutgifter for dette, som er anslått til mellom 440 og 610 millioner kroner fra 2031. Akademikerforbundet mener derfor at:

• Den nye regjeringen må sikre at alle utdanningsinstitusjoner med barnevernspedagog-utdanning etablerer et master-studie i barnevern, slik at barnevernspedagoger får et reelt tilbud over hele landet om å fordype seg videre fra bachelor.
• Stortinget må øke midlene som er foreslått i statsbudsjettet til kommunene for 2022 for å kompensere for masterkravet. 52.5 millioner kroner er for lite for over 350 kommuner og 240 barnevernstjenester.

Kutt for universitetene og høgskolene

Det er skuffende at regjeringen ikke styrker basisfinansieringen i høyere utdanning, slik den lover i Hurdalsplattformen. Med et ytterligere kutt på nesten 9 millioner i tillegg til Solberg-regjeringens kutt på drøyt 33 millioner kroner, får altså høyere utdanning over 40 millioner mindre i neste års budsjett. Dette kuttet blir ekstra ille når det kommer i tillegg til at ABE-kuttet videreføres.

Studiestøtten økes ikke

Regjeringens kutt i velferdsmidlene til studentene er svært skuffende, og ikke i tråd med Hurdalplattformens løfter om å styrke det psykiske helsetilbudet for studenter.
Vi kan heller ikke se at regjeringen har rettet opp det skuffende budsjettforslaget fra regjeringen Solberg når det gjelder utbygging av studentboliger. Regjeringens budsjett samsvarer dårlig med ambisjonene om opptrappingen av studentboliger, for ikke å snakke om den rekordstore søkningen til studier.
Regjeringen øker heller ikke studiestøtten, noe som rimer dårlig med ambisjonene om å legge bedre til rette for heltidsstudenten.