Rikslønnsnemnda ga null: – KS undergraver frontfagsmodellen

Unios grupper får det samme lønnstillegget som de andre i offentlig sektor, til tross for storstreik. – Vi står i en situasjon med kritisk sykepleier- og lærermangel. Men KS erkjenner ikke engang problemet, og er milevis fra å bidra til å løse det. Dette er et alvorlig problem, sier Steffen Handal, forhandlingsleder i Unio kommune.

Unio kommunes tydelige krav i årets mellomoppgjør var å se starten på et lønnsløft for ansatte med høyere utdanning. Til tross for storstreik og stor støtte i befolkningen, gikk det ikke slik. Nå har Rikslønnsnemnda fastslått at Unio kommunes medlemsgrupper får den samme avtalen som lå i skissen til riksmekler.

Rikslønnsnemnda har også tatt KS sine påstander om senere virkningstidspunkter i lokale forhandlinger til følge. Dette vil gripe inn i de lokale parters handlingsrom, og er i strid med den etablerte praksisen. Dette vil Unio prøve for Arbeidsretten.

– Vi står i en situasjon med kritisk sykepleier- og lærermangel, men møter et uberørt KS i dette lønnsoppgjøret, som verken evner å se, anerkjenne eller gjøre det som skal til for å løse de store utfordringene vi ser i helse- og utdanningssektoren. De tjenestene som befolkningen er helt avhengig av driver seg ikke selv. Det må kompetente ansatte til for å levere dem, sier Handal opprørt.

Han er oppgitt over manglende vilje til å prioritere Unios medlemmer i lønnsoppgjørene.

Silje Naustvik, nestleder i Unio kommunes forhandlingsutvalg, er ikke overrasket, men svært skuffet over at Rikslønnsnemnda lander der den gjør.

– Det er dessverre ikke overraskende. Heller ikke Rikslønnsnemnda valgte å bruke muligheten dette var til å bidra til å løse den store utfordringen vi har med å rekruttere og beholde ansatte til velferdsyrkene, slår hun fast.

Undergraver frontfagsmodellen

Handal og Naustvik understreker at Unio slutter opp om selve frontfagsmodellen. Men de mener at KS’ praktisering av den er helt feilslått.

Flere offentlige utvalg, ledet av professor Steinar Holden (UiO), har behandlet og evaluert frontfagsmodellen i flere runder. Dette arbeidet har understreket at LO og NHO har et særlig ansvar for at det settes et troverdig anslag på rammen for lønnsveksten i industrien. I tillegg poengteres det at rammen ikke skal betraktes som et gulv eller et tak for lønnsveksten, men være normgivende for hva andre forhandlingsområder skal forholde seg til.

Det har også tidligere vært advart mot at frontfagsmodellen ikke er opprettholdbar over tid «dersom enkelte grupper systematisk får lavere lønnsvekst enn lønnsveksten i de internasjonalt konkurranseutsatte sektorene, inkludert lønnsveksten for funksjonærer og ledere».

– Når KS forholder seg til frontfagsrammen som et tak slik de har gjort i to oppgjør på rad og ikke ser at det faktisk bidrar til at enkelte grupper får lavere lønnsvekst, bidrar KS til å undergrave tilliten til frontfagsmodellen, mener Silje Naustvik.

Evig runddans

– Jeg beklager å måtte si det, men mange av våre medlemmer opplever at KS opptrer mer som lakeier for arbeidsgiverne i privat sektor enn å være seg sitt arbeidsgiveransvar bevisst, fastslår Handal.

Slik modellen blir brukt, løser den ikke de særlige problemene vi har med å rekruttere og beholde høyt utdannede i kommunesektoren. Og det skjer på tross av at forutsetningen for selve modellen er at det skal kunne tas særlige hensyn dersom situasjonen tilsier det.

– Dette blir en evig runddans. Fra rammen anslås, til forhandlinger som i liten grad blir reelle, til en streik som blir stoppet av tvungen lønnsnemnd, til behandling i Rikslønnsnemnda. Ringen er sluttet og vi står på stedet hvil. Ingen har tatt det nødvendige ansvaret. Nå er det på tide at politikerne i både KS og den påtroppende regjeringen innser at arbeidsgiveransvaret ikke blir ivaretatt godt nok. Spesielt lærerne har erfart det, tordner en provosert Handal.

Rødgrønt flertall – også i KS

– Vi har gjennom valgkampen hørt fra politikere som er svært bekymret for mangelen på kvalifiserte lærere i skolen og for sykepleiermangelen i helse- og omsorgssektoren. Det ser derfor ut som vi har nådd fram til rikspolitikerne og ikke minst til dem som med all sannsynlighet nå skal danne en flertallsregjering, sier Handal.

Han mener derfor det er nødvendig å minne om at det er de samme partiene som har flertall i hovedstyret til KS.

– Dersom en ny regjering skal realisere ambisjonene om bedre kvalitet innen utdanning og helse må den også sørge for at KS – gjennom hovedstyret – gjør det som skal til for å beholde de uunnværlige yrkesgruppene med høyere utdanning, sier Handal.

Slik ble resultatet

Rikslønnsnemndas flertall har bestemt utfallet for Unios grupper etter at regjeringen brøt inn i en lovlig streik med tvungen lønnsnemnd som virkemiddel.

Tilleggene som gis er de samme som øvrige hovedsammenslutninger takket ja til hos Riksmekleren, men virkningstidspunktet er flyttet til streikens slutt 4. juni. Også avtalte tillegg i kapittel 3 og 5 blir forskjøvet med en måned og 4 dager.

Nemndas beslutning har samme virkning som en tariffavtale. Den gjelder fram til hovedtariffoppgjøret våren 2022.

• Lønnstilleggene for våre medlemmer (gruppe 2 i lønnstabellen) er på mellom 12.100 og 22.000 kroner. Dette beløpet får den enkelte på toppen av inntekten sin. Ny garantilønn justeres tilsvarende. Dette utgjør et lønnstillegg per dato på i gjennomsnitt ca. 3 prosent.
• Ledere som er lønnet i kapittel 4 får et lønnstillegg på 2,9 prosent av sin egen grunnlønn per 4. juni 2021.
• I tillegg er 1 prosent per 1. oktober 2021 av det sentrale oppgjøret satt av til lokale forhandlinger.
• På grunn av streiken vil Unios medlemmer få tilleggene lagt til fra 4. juni.

Totalrammen for hele kommunesektoren var beregnet til 2,8 prosent, men med forskjøvet virkningsdato er den samlede rammen for oppgjøret beregnet til å være 2,7 prosent.

Her er Rikslønnsnemndas kjennelse