Samarbeider om økt organisasjonsgrad

De fire hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden lager nå et felles prosjekt for å få flere fagorganiserte i arbeidslivet. – Vi er alle enige om at en sterk fagbevegelse er viktig for en god samfunnsutvikling, sier Unio-leder Ragnhild Lied til Klassekampen.

De siste ti årene har antallet yrkesaktive fagorganiserte i Norge økt til 1,2 millioner, men på grunn av at økningen i arbeidsstyrken har vært større, har andelen av arbeidsstyrken som er fagorganisert likevel vært svakt fallende, fra 50,5 % i 2006 til 49 % i 2016.

Unio og de øvrige hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden – LO, YS og Akademikerne – ønsker å ta sin del av samfunnsansvaret for å ivareta og styrke den norske modellen med trepartssamarbeidet, og igangsetter derfor et samarbeid om å øke organisasjonsgraden.

De fire hovedorganisasjonene har laget en styringsgruppe og en arbeidsgruppe for prosjektet. Første skritt blir å analysere årsakene til den fallende organisasjonsgraden, for å kunne fremme felles tiltak på tre felter: Hva organisasjonene selv kan gjøre, hva slags politiske tiltak som kan settes i verk, og hva slags informasjonstiltak som trengs, skriver Klassekampen.

Utfordringene størst i det private

Organisasjonsgraden i arbeidslivet varierer sterkt. Mens den i offentlig sektor ligger på rundt 80 prosent, er den i privat sektor i snitt under halvparten av dette. Særlig utfordrende er situasjonen i en del av de voksende servicenæringene. I praksis betyr det at utfordringene med lavere organisasjonsgrad er størst i gruppene LO og YS organiserer, og betydelig mindre for flere av medlemsgruppene til Unio og Akademikerne.

– Men vi er jo hovedorganisasjoner, og har et samfunnsansvar, påpeker Lied overfor avisen.

Vil ha med arbeidsgiverne

I tillegg til å øke kunnskapen og bevisstheten om organisering i arbeidslivet, er de fire opptatt av at organiseringen også må omfatte arbeidsgiverne. Arbeidsgiverorganisasjonene vokser, men mange er mest interessert i å shoppe tjenester, ikke å lære om tariffavtaler.

Medlemsforbundene står for vervingen

Selv om de fire er enige om det overordnete bildet, er det ikke ubetydelige politiske forskjeller mellom de ulike organisasjonene, både i lønnspolitikk og andre spørsmål. I tillegg er det flere felter der de ulike forbundene konkurrerer om medlemmer. Det er medlemsforbundene som står for den konkrete vervingen på arbeidsplassene. Samarbeidet mellom de fire skal ikke erstatte det.

– Forbundene våre jobber videre, og konkurrerer iblant, det er slik det skal være, uttaler Lied til Klassekampen.


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as