Seniorpolitisk barometer 2018

Akademikerforbundets seniorutvalg i ser Seniorpolitisk Barometer 2018 (SPB2018) som en indikasjon på at færre eldre arbeidstakere enn tidligere vil fortsette i arbeidslivet etter at de har fått muligheten til å gå av med pensjon. I en tid hvor offentlig sektor er i hyppig omstilling, mener seniorutvalget at denne problemstillingen må adresseres for å hindre at mye kompetanse forlater arbeidslivet. 

Hvem er seniorarbeidstakere?

SPB2018 viser at grensen hvem som er å regne som seniorarbeidstaker avhenger mye av hvem som definerer. Grensen varierer avhengig av om det er egen, arbeidsgivers, kollegers eller arbeidstakerorganisasjonenes oppfatning. SPB2018 viser bl.a. at arbeidstakere under 30 oppfatter «eldre» som sjiktet 57-58. Likevel er det i 2018 rekordhøye 4 av 10 arbeidstakere over 60 som ikke anser seg selv som eldre i arbeidslivet. Dette kan gjøre det utfordrende å enes om felles forståelse og avtaler som sikrer seniorarbeidstakers rettigheter i arbeidslivet. Dette kommer frem i at selv om færre enn tidligere som sier det foregår aldersdiskriminering på arbeidsplassen, er det flere som melder om selvopplevd aldersdiskriminering.  

Fortsette å stå i arbeid  

Færre enn tidligere kan tenke seg å fortsette i arbeid etter rett til pensjon og undersøkelsen viser at flere arbeidstakere enn tidligere over 60 gleder seg til å gå av med pensjon. Sett i et perspektiv som fremsetter at flest mulig skal stå i arbeid lengst mulig, peker dette i retning av en bekymringsfull utvikling i seniorers holdning til avgang fra arbeidslivet. Når SPB2018 samtidig viser til at godt arbeidsmiljø og økt livskvalitet er viktigst, særlig for de over 62 år, for å ønske å fortsette å stå i arbeid, kan det tenkes at seniorpolitiske tiltak ut over lønn bør være i fokus. I likhet med SPB2018 er erfaringer fra egen organisasjon også at seniorarbeidstakere som føler de har meningsfylte arbeidsoppgaver ønsker å stå lengre i arbeid. Samtidig kan det tenkes at enkelte seniorarbeidstakere opplever en endring av oppgaveporteføljen mot enklere og mer rutinepregede arbeidsoppgaver. Dette kan i noen tilfeller oppleves som degradering.

Muligheter for videreutdanning og kurs  

SPB2018 viser til at arbeidstakere over 50 sjeldnere enn tidligere får mulighet til å lære nye ting sammenlignet med gjennomsnittet. Omtrent 7 av 10 opplever at arbeidet er preget av nye krav til kompetanse. Arbeidstakere mellom 50 og 59 år opplever hyppigst arbeidssituasjonen som oppjaget og masete.  

Lønn ikke nok i seg selv

SPB2018 viser til at lønn i seg selv er mindre viktig for å fortsette i arbeid etter rett til pensjon enn godt arbeidsmiljø og egenverd. Men, det er likevel viktig å ha med seg at noen arbeidstakere i større grad enn før opplever at de får mindre meningsfylte arbeidsoppgaver mot slutten av arbeidslivet. Dersom seniorarbeidstakere konsekvent på en arbeidsplass ikke blir tildelt arbeidsoppgaver knyttet til virksomhetens kjerneoppgaver, men heller opplever at de i større grad får perifere og rutinepregede oppgaver, kan det antas at lønnsutviklingen vil påvirkes. Det kan med andre ord være slik at arbeidsgiver kanskje må ha mer fokus på at arbeidsoppgavene som tildeles føles meningsfylt enn ren lønnsutvikling. 

Beholde de som kan virksomheten

Dersom vi legger til grunn at trendene som skisseres opp i SPB2018 fortsetter i den samme retningen, at pensjonstilværelsen frister mer enn arbeidslivet, kan det se ut til at store offentlige arbeidsgivere står i fare for å miste svært kunnskapsrike medarbeidere. I en omstilling hvor arbeidstakere gjerne opplever en mer uoversiktlig arbeidshverdag, kan det være en trygghet i å ha erfaringsrike medarbeidere på nabokontoret som kan historikken til virksomheten. For å oppnå dette, må kanskje arbeidsgiveren tenke goder ut over lønn. 


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as