Spørsmål og svar om tvungen lønnsnemnd

Vi får mange spørsmål om tvungen lønnsnemnd. Her finner du flere spørsmål og svar.

Hva er tvungen lønnsnemnd og hvordan fungerer Rikslønnsnemnda?
Organisasjonsfriheten og retten til arbeidskamp står sterkt i Norge, og er i tillegg vernet i flere folkerettslige konvensjoner som vi er bundet av. Samfunnet og berørte parter må derfor i utgangspunktet tåle de ulemper som arbeidskamp fører med seg. Dersom arbeidskampen fører til fare for liv, helse eller sikkerhet eller truer helt vitale samfunnsinteresser, kan det likevel være aktuelt å gripe inn i med tvungen lønnsnemnd.

Tvungen lønnsnemnd er en form for tvungen voldgift, og er i norsk arbeidsliv et tvangstiltak som myndighetene kan iverksette for å stoppe en pågående arbeidskonflikt. Iverksettelse av tvungen lønnsnemnd forutsetter at tvisten ikke har blitt løst ved forhandlinger eller tvungen mekling hos riksmekleren. Regjeringen fremmer i slike situasjoner en proposisjon for Stortinget eller ved provisorisk anordning dersom Stortinget ikke er samlet, forslag til en særlov som forbyr fortsatt arbeidskamp og overlater til Rikslønnsnemnda å behandle interessetvisten. Bruk av lønnsnemnd er hjemlet i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister.

Ved tvungen lønnsnemnd innsettes Rikslønnsnemnda for å løse tvisten mellom partene med bindende virkning. Nemnda er oppnevnt av regjeringen, og skal være et upartisk, objektivt og uavhengig organ bestående av en leder og åtte medlemmer, inkludert to medlemmer som utpekes av hver av partene i den enkelte tvist.

Det gjelder særskilte saksbehandlingsregler, og en rett til kontradiksjon for de involverte partene. Partene kan komme med skriftlige innlegg før det avholdes en muntlig forhandling i Rikslønnsnemnda, og nemnda kan også hente inn nødvendige tilleggsopplysninger. Rikslønnsnemnda avgjør saken ved stemmeavgivelse, og kjennelsen får virkning som tariffavtale mellom partene.

Det vil normalt ta noe tid før Rikslønnsnemnda behandler saken. Det har vært tradisjon i Norge for å avslutte streiken når regjeringen meddeler partene at de vil fremme lovforslag til Stortinget om tvungen lønnsnemnd.

Hvorfor ble ikke de tre dispensasjonssøknadene innvilget?
Det har vært vurdert slik at det ikke var fare for liv og helse på Frevar. Da vi ble oppmerksomme på at det på Frevars nettside sto at det forelå brannfare, og at brannvesenet skulle inspisere anlegget, ble det dispensert fra streiken for alle streikende umiddelbart. Det var kl. 14.11. Da statsråden kalte partene inn til møte kl. 16.00, var det altså dispensert fra streiken. Problemet kunne således vært løst, men KS ville ikke.

Når skal tvungen lønnsnemnd vedtas i Stortinget?
Det vet vi ikke enda, men så snart saken er forberedt fra Regjeringens side.

Er det mulig at tvungen lønnsnemnd ikke blir vedtatt av Stortinget?
Lønnsnemnden kan vedtas på ulike måter. Når Stortinget er samlet er det vanlig at den vedtas i en særlov, og i praksis har flertallet stilt seg bak dette når det handler om liv og helse.

Er det mulig for Unio å fortsette streiken til tross for tvungen lønnsnemnd? Med tanke på at dispensasjon ble gitt til Frevar fredag?
Det er kutyme mellom partene at de går tilbake på jobb når Regjeringen varsler tvungen lønnsnemnd. Så lenge KS nektet å godta en dispensasjon fra streiken på Frevar var det fortsatt, i henhold til brannvesenets konklusjon som Regjeringen la til grunn, fare for liv og helse.

Kan vedtaket om tvungen lønnsnemnd klages inn til ILO (Internatioanl Labour Organisation)? Vil Unio vurdere det?
Det er mulig å klage vedtak om lønnsnemnd inn for ILO og Unio vil vurdere det. Det vil imidlertid ta lang tid å få ILO-klager behandlet.

Har Unio advokater som har vurdert lovligheten av tvungen lønnsnemnd i dette tilfellet?
Unio vurderer alltid grunnlaget for en lønnsnemnd og vi vil gå gjennom lovforslaget regjeringen sender til Stortinget.

Får Unio-medlemmer det samme som de andre i kommunal sektor nå?
Under behandlingen i Rikslønnsnemnda får vi anledning til å prosedere vår sak. I de fleste tilfeller har Rikslønnsnemnda stadfestet resultatet i skissa fra Riksmekler.




 

Akademikerforbundet
Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Utviklet av Imaker as