Strammere kommuneøkonomi

- Kommuneøkonomien strammes til, konkluderer Unios sjeføkonom Erik Orskaug i en første kommentar til statsbudsjettet.

- Regjeringen legger seg i det nedre intervallet fra Kommuneproposisjonen i mai. Det betyr at de frie inntektene økes med 2,6 milliarder kroner neste år målt i forhold til inntektsnivået i 2018 slik dette ble anslått i Kommuneproposisjonen. Den demografiske inntektsveksten øker derimot ikke så mye som anslaget fra mai fordi bl.a. (arbeids)innvandringen blir mye lavere.

Oskaug skriver videre:

Justerer vi for de prioriteringene regjeringen forventer at kommunene skal gjøre innenfor de frie inntektene, som arbeid med rus, tidlig innsats og rehabilitering samt økning i demografisk utgiftsvekst, økte pensjonskostnader, underfinansiering av barnehager (norm) og økte utgifter til ressurskrevende brukere, får kommunene mindre til disposisjon meste år enn i år, nesten en halv mrd. kroner..

Videre øker kommunesektorens gjeld. Nettogjelda er historisk høy, og ligger nå på 50 pst av inntektene. Kommunesektorens innenlandske bruttogjeld har økt fra 100 mrd. til 500 mrd. kroner de siste 18 åra. Økende rente vil merkes i kommunesektorens regnskaper framover. 0,6 prosentpoeng opp på renta vil koster kommunesektoren 3 mrd kroner. Effekten dempes noe av at kommunesektoren også har betydelige pensjonsmidler «på bok» som da får høyere avkastning.

Regjeringen foreslår at maksgrensen for eiendomsskatt reduseres fra 0,7 pst til 0,5 pst. Regelen vil bare ramme de kommunene som bruker 0,7 eller 0,6 pst sats eller hadde planer om å øke fra et lavere nivå. Endringene vil ikke få virkning i budsjettet før i 2020.

 

Inn i en moderat høykonjunktur, men ledigheten forblir høy

Arbeidsledigheten ser ut til å stabilisere seg på et relativt høyt nivå selv om vi går inn i en høykonjunktur. AKU-ledigheten anslås til 3,7 pst både i 2019 og 2020, det innebærer at over 100 000 personer fortsatt vil arbeidsledige selv om veksten i fastlandsøkonomien vil ligge godt over trendvekst i flere år. Det betyr i at det er stort rom for å forbedre den økonomiske politikken. Skattelettelsene har ikke gitt sysselsettingsvekst. Statsbudsjettet legger opp til ytterligere skattelettelser i 2019 på 1,3 mrd. kroner. Formuesskatten reduseres med 690 mill kroner gjennom økt bunnfradrag og økt verdsetting av aksjer, driftsmidler og næringseiendom. Regjeringen bruker sin gamle medisin, som ikke virker på sysselsettingen og som øker forskjellene.
Veksten i norsk økonomi tar seg noe opp, og regjeringen er mer optimistisk enn SSBs siste anslag. Bl.a. har regjeringen et klart høyere anslag på den private konsumveksten. Sysselsettingsveksten er derimot for svak til å få arbeidsledigheten betydelig ned. Både i 2019 og 2020 anslår regjeringen sysselsettingen til å vokse svakere enn anslagene hos SSB.

Budsjettet er såkalt nøytralt, det innebærer at budsjettet verken bidrar til å bremse eller øke den økonomiske aktiviteten i fastlandsøkonomien. Det brukes 2,7 pst reelt fra oljefondet. Med den svake utviklingen i arbeidsmarkedet framover, særlig med tanke på arbeidsledigheten som ikke går mer ned de neste årene, burde budsjettet bidratt mer. Det kan oppnås enten ved å bruke mer oljepenger eller ved å vri bruken av penger over statsbudsjettet i mer sysselsettingsskapende retning. Det burde ikke vært flere skattelettelser i dette budsjettet, og mye av de lettelsene som er gitt tidligere i Solberg-regjeringens periode bør reverseres, særlig på formuesskatteområdet. Det ville gitt en bedre utvikling i arbeidsmarkedet.

Lønns- og prisvekst

Regjeringen anslår lønnsveksten i 2019 til 2,8 pst og 3 1/4 pst i 2020. Her er anslagene som i RNB og i SSBs siste analyser.

Konsumprisveksten i 2019 anslås til 2,5 pst, mens SSBs siste anslag var på hele 2,8 pst. Regjeringen har her fått med seg fallet i KPI den siste måneden som gjør store utslag på neste års anslag. Dette innebærer at vi kan få en svak reallønnsvekst neste år i stedet for nullvekst som det lå an til etter SSBs siste anslag. Regjeringen legger videre til grunn at den underliggende prisveksten vil vokse noe mer og anslaget for 2020 er 2,1 pst (SSB 1,8 pst).




 

Akademikerforbundet
Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Utviklet av Imaker as