Trenger aktiv, økonomisk politikk også i 2022

– Fortsatt høy arbeidsledighet og ettervirkningene etter koronapandemien vil fortsatt prege norsk økonomi. Etterslep i utdanning, behandling og rehabilitering vil kreve ekstra ressurser i flere år hvis vi skal unngå mer frafall, varige helseskader og varig utstøting fra arbeidsstyrken, sier Unios sjeføkonom.

Unio har sendt et omfattende innspill til finansminister Jan Tore Sanner i forbindelse med at regjeringen nå starter arbeidet med 2022-budsjettet. Budsjettinnspillet har tre klare satsingsområder: Utdanning helse og omsorg, forebygging og klima og omstilling.

– Det vil være nødvendig å videreføre en ekspansiv økonomisk politikk også i 2022, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.

Aktiv bruk av Kommunesektoren for flere arbeidsplasser

Det er helt avgjørende at tiltak settes inn, så ikke koronapandemien gir et varig høyere nivå på arbeidsledigheten.

– Etter finanskrisa brukte regjeringen kommunesektoren aktivt i motkonjunkturpolitikken, noe som ga nye arbeidsplasser. Denne gangen kan det virke motsatt: Solberg-regjeringens kommuneopplegg er så stramt at mange kommuner nå varsler kutt i kjernetilbudet, sier Erik Orskaug.

I stedet for å hjelpe til med å holde ledigheten nede, kan kommunesektoren dermed forverre den meget vanskelige sysselsettingssituasjonen. Den vanskelige situasjonen ventes å  vedvare utover neste år og inn i 2022 og 2023.

Unio foreslår at kommunesektorens frie inntekter i 2022 økes med minst 5 milliarder kroner ut over de demografiske utgiftsbehovene. Det vil si befolkningens størrelse, alders- og kjønnsfordeling og geografiske fordeling.

Unios krav til budsjettet 2022

Alvorlig situasjon for sysselsettingen

Arbeidsledigheten er halvert siden toppen i april. De siste ukene, etter at nye smittetiltak ble satt inn mot den andre smittebølgen, har ledigheten ifølge NAV gått noe opp igjen. 8. desember utgjør antall arbeidssøkere 6,9 prosent av arbeidsstyrken (195.000 mennesker) og antall helt ledige 3,8 prosent (108.300 mennesker). Statistisk sentralbyrå anslår en AKU-ledighet på 4,8 prosent i 2020 og 4,5 prosent i 2021. Byrået venter en utflating på 3,9 prosent i 2022 og 2023.

Det innebærer at ledigheten biter seg fast på et noe høyere nivå enn tidligere dette tiåret hvis vi ser bort fra kriseårene etter oljeprisfallet.

Øk CO2-avgiften kraftig!

CO2-utslippene skal halveres innen 2030.

– Vi når ikke målet med dagens klimapolitikk. Derfor trenger vi et forpliktende utslippsbudsjett med en ambisiøs plan og konkrete forslag. CO2-avgiften må omfatte alle aktiviteter i ikke-kvotepliktig sektor og økes med 15 prosent i 2022, og videre opptrapping med minst 10 porsent årlig til 2030, sier Erik Orskaug.

Unio mener at økningen i CO2-avgiften må omfatte alle sektorer, også avgiftene på fossilt drivstoff til biler. Det er viktig med sterkere tiltak tidlig i dette tiåret. CO2-fangst må realiseres i både Brevik og på Klemetsrud. Koronapandemien har gitt en kraftig demper på aktiviteten verden over. Kanskje vil CO2-utslippene gå ned så mye som 6-8 prosent i år.

– Det er viktig at denne nedgangen fortsetter. Skal vi klare målene som er satt i Parisavtalen for dette tiåret, må de årlige reduksjonene være i denne størrelsesorden hvert år fram til 2030, sier Orskaug.

Mer forskning viktig for samfunnet

Koronapandemien og oljenedturen gir redusert privat forskning. Det stiller derfor større krav til institusjonene for høyere utdanning. Unio mener den statlige forskningsinnsatsen må økes til 2 prosent av brutto nasjonalprodukt i en periode på ti år. Grunnbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren må økes.

– Koronapandemien har vist at forskning er viktig for samfunnsberedskapen i tillegg til å danne grunnlaget for kunnskapsutvikling, omstilling og kvalitet, sier Unios sjeføkonom.


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as