Vanskelige lønnsforhandlinger

Ved lønnsoppgjøret i fjor manet industriens talspersoner med NHO-sjef Ole Erik Almlid i spissen, til moderasjon på bakgrunn av den situasjonen landet var og er i. Det var en svært usikker tid norsk arbeidsliv gikk inn i.

Tekst: Carl-Erik Christoffersen

Varehandelen gikk godt

Også i år har NHO-sjefen manet til moderasjon for å verne om den konkurranseutsatte delen av arbeidslivet. Samtidig gikk arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri ut og måtte innrømme at mange av deres medlemsbedrifter hadde gått overraskende godt i 2020. Tilsvarende er det fastslått at varehandelen – og spesielt dagligvare – har gått svært godt. Virke-bedrifter i varehandel fikk i fjor derfor en lønnsøkning på 3,5 %.

Brudd, brudd og brudd

Årets forhandlinger har gått så dårlig at det i øyeblikket er brudd i både stat, KS og Oslo kommune (eget tariffområde). Helsesektoren (Spekter Helse) er i mekling. Bare finanssektoren har godtatt arbeidsgivernes tilbud med et generelt tillegg på 1,7 % og en ramme på 2,7 %. Som den suverene lønnsvinner i fjor med et tillegg på 3,4 %, var det trolig lett å godta årets tilbud.

Unios medlemsgrupper må få god uttelling i år

Flere av Unios yrkesgrupper i offentlig sektor har et lavt lønnsnivå og store lønnsmessige etterslep. Budskapet fra Unio ved årets mellomoppgjør er derfor at hovedorganisasjonens medlemsgrupper, som alle har gjort en ekstraordinær innsats under pandemien, må få god uttelling i årets lønnsoppgjør. I fjor tok Unio-forbundene ansvar i den usikkerheten vi gikk inn i, men det er lite trolig de vil nøye seg med applaus i årets lønnsoppgjør.

Lønnsnedgang i statlig sektor

Rapporten fra Det tekniske beregningsutvalg (TBU) viser at statsansatte i fjor fikk en lønnsøkning på 1,8 %, kommuneansatte 1,7 % og ansatte i Spekter helse 1,8 %. Samtidig økte konsumprisindeksen med 1,3 %. Lønnsoverhenget fra året før til for eksempel statsansatte var i fjor på 1,2 %. Dermed hadde statsansatte en lønnsnedgang allerede før man så på lønnsglidningen.
- Unio kommer ikke til å godta et lønnsoppgjør som gir lavere kjøpekraft, sier Unio-leder Ragnhild Lied. Når prisstigningen er anslått til 2,8 prosent, er det klart at vi må over det. Foruten skjevhetene fra fjorårets oppgjør, peker hun på at arbeidsgivere i stat, kommuner og helseforetak har et spesielt ansvar for både rekruttering og lønnsnivå for sine egne ansatte. Og rekruttering til stillinger i det offentlige kan bli vanskelig om denne negative lønnsutviklingen fortsetter.

Utgangspunktet

Nettopp dette krever vi å få rettet opp i år. Allerede da Det tekniske beregningsutvalg (TBU) sendte ut sin foreløpige rapport i februar, ble det klart at disse forhandlingene kom til å bli vanskelige. Der kom det fram at arbeidstakere i NHO-bedrifter i industrien hadde fått en lønnsøkning i fjor på 2,25 %, til tross for at NHO og frontfaget hadde forhandlet seg fram til en norm på 1,7 %. Det var noe stat- og kommuneansatte samt ansatte i Spekter-virksomheter forholdt seg til, men altså ikke arbeidstakerne i NHO-bedrifter i industrien. For Unios arbeidstaker-grupper førte det til en negativ utvikling av kjøpekraften.

TBU har anslått konsumprisindeksen til å øke med 2,8 % i år. Dersom resultatet av årets lønnsforhandlinger skulle vise en lønnsvekst under prisveksten, vil det bety en negativ lønnsutvikling for medlemmene.

Økende mistillit

Unio-forbundenes tillit til frontfags-modellen har gjennom arbeidsgivers praktisering av den fått en alvorlig knekk. Holden-utvalget har understreket at modellen har vært god for landet, men de peker også på at det NHO og frontfaget forhandler seg fram til ikke skal oppfattes som et tak, men en norm.
Frontfagsmodellen har gjennom en rekke lønnsforhandlinger blitt sett på som et tak fra arbeidsgiverne i offentlig sektor. I fjor oppfattet NHO frontfagets ramme som en norm for seg selv, men et tak for andre arbeidstakere, noe som skapte en uheldig mistillit.

Ifølge sjefsøkonom Erik Orskaug i Unio, står tilliten til frontfaget på spill når NHO på ny bruker pekefingeren mot ansatte i det offentlige. - Frontfagsmodellen er avhengig av oppslutning fra alle, understreker han.
- NHO brøt selv frontfagsrammen i fjor, da de ga sine egne høye lønnstillegg, men formante offentlig sektor om å holde igjen, sier Erik Orskaug, som understreker at NHO tok feil da de hevdet at lønnsveksten i privat sektor skyltes struktureffekter.

Lønn som fortjent?

Gjennom en rekke lønnsoppgjør har det vært et overordnet mål at utdanning skal lønne seg. I årets oppgjør var det også krav om at kjøpekraftreduksjonen fra i fjor måtte kompenseres, samt at medlemmene fikk et oppgjør i år som lå over prisøkningen.

I skrivende stund er det altså brudd i oppgjørene i både stat, KS og Oslo kommune, og Spekter Helse er i mekling. Resultatet av meklingen er spesielt vanskelig å forutse. I fjor tok Unios medlemsforbund ansvar og aksepterte et tilbud langt under det de normalt ville ha godtatt. I år er velviljen ikke like stor og streikeviljen er desto mer til stede.
Ingen ønsker streik. Kostnadene er så store at det er vanskelig å peke ut vinnere. Vi må tilbake til 2012 for å finne sist gang det var en streik i staten. I kommunesektoren var det streik i både 2008, 2010 og 2012.

Så hvordan kan vi unngå streik i år? På den ene siden er arbeidsgivernes tilbud under den prisøkningen som forventes i år. Det betyr at før man tar hensyn til overheng og lønnsglidning er kjøpekraften på minussiden. Heller ikke noen kompensasjon for fjorårets negative lønnsutvikling har arbeidsgiverne sett for seg.

Sammen står vi sterkt

På den andre siden av bordet sitter arbeidstakerne og spørsmålet er om de vil fire på sine krav. Gjennom kraftfulle oppslag i media har LO forsvart det som skjedde i fjorårets lønnsforhandlinger, mens Unio har vært like tydelige i sin kritikk. Det kan derfor synes som om hovedorganisasjonene har stått mer samlet i tidligere år. Etter TBU-rapporten, som slo fast at frontfagene i fjor ikke forholdt seg til frontfagsmodellen, har det vært mange forsøk på å forklare dette. Det er derfor et viktig spørsmål om LO kommer til å støtte Unio i kravet om kompensasjon av kjøpekraftreduksjonen fra i fjor. LO har i opptakten til årets forhandlinger sagt langt på vei det samme som Unio, om hvordan frontfaget skal forstås: Dersom man ser lønnsutviklingen for enkeltgrupper over tid, må frontfagsrammen kunne oppfattes som en norm, der man skal kunne rette opp skjevheter. Ifølge LO var det akkurat det som ble gjort i fjor. I så fall er enigheten mellom de to største hovedorganisasjonene større enn det inntrykket vi har fått i media de siste par måneder og i så fall vil arbeidstakersiden stå sterkere i meklingen enn det arbeidsgiversiden hadde håpet på. Uansett har Unios forhandlere gått svært tydelig ut og sagt at medlemmene ikke vil godta nok et år med negativ lønnsutvikling.

Meklingen var ikke påbegynt da Signaler gikk i trykken 21.5.2021.


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as