Krav på overtids- betaling for ledende personale?

Akademikerforbundet har mottatt en del henvendelser fra sine medlemmer med spørsmål om ledere og andre ansatte i særlig uavhengige stillinger har krav på overtidsbetaling i forbindelse med at de arbeider vesentlig ut over sin normale arbeidstid i disse Covid19- tider.

Tekst: Advokat Bjørn Bråthen

I utgangspunktet finner vi reglene om arbeidstid og overtid i arbeidsmiljølovens kapittel 10. Hovedregelen i loven er at arbeidstakere som arbeider ut over ordinær arbeidstid har krav på overtidsbetaling fra arbeidsgiver. Vi har imidlertid særskilte regler i loven for ledere og personale i særskilt uavhengige stillinger. Disse reglene finner vi i arbeidsmiljølovens §10-12. Det fremgår her at reglene i kapittel 10 ikke kommer til anvendelse for arbeidstakere i ledende stilling. På samme måte kommer heller ikke reglene om overtid til anvendelse for arbeidstakere i særlig uavhengige stillinger. Med andre ord har ledere og personer i særlig uavhengige stillinger ikke krav på overtidsgodtgjørelse. Dette gjelder også i slike situasjoner som vi nå er inne i med pandemien.

Det blir således viktig for arbeidstakerne å kunne definere om de kan anses å sitte i en ledende eller en særlig uavhengig stilling, eller om de går inn under reglene om overtid på vanlig måte. La oss se litt nærmere på dette spørsmålet. Ikke alle lederstillinger vil gå inn under unntaket i kapittel 10 i arbeidsmiljøloven. Et spørsmål som kan stilles er f.eks. om vedk. leder har klare lederfunksjoner med personalansvar. En tittel som sjef, leder eller direktør kan gi en indikasjon på at man har en stilling som faller utenfor arbeidstidskapitlet i arbeidsmiljøloven. Videre vil man også legge vekt på om lederen har klare ledelsesfunksjoner, som f.eks. overordnet personalansvar og annet lederansvar i virksomheten. Det legges også vekt på om lederen kan disponere sin egen arbeidstid. Det må således kunne stilles krav om at man skal ha et reelt ledelsesansvar i virksomheten. Oppfyller du ikke kravene til å bli ansett som en reell leder i virksomheten, vil du gå inn under arbeidsmiljølovens regler og ha krav på overtidsgodtgjørelse fra arbeidsgiver.

Det neste spørsmålet er om din stilling kan anses som en særlig uavhengig stilling og på denne måten hindrer deg i å ha krav på overtidsbetaling. En særlig uavhengig stilling trenger ikke å være en stilling hvor du faktisk leder andre. Det som særtegner særlig uavhengige stillinger vil regelmessig være at stillingene har en overordnet og selvstendig styring av sitt eget ansvarsområde. Hvis du i liten grad kan ta selvstendige avgjørelser i stillingen din, indikerer dette at du ikke har en særlig uavhengig stilling. Hvis du ikke styrer din egen arbeidstid, vil også dette være en klar indikasjon på at du ikke har en særlig uavhengig stilling. Går du inn i et stemplingssystem, vil dette regelmessig kunne avgjøre om du kan anses å ha en særlig uavhengig stilling eller ikke.

Som dere ser, vil en gjennomgang av deres egen stilling kunne være avgjørende for om dere har krav på overtidsgodtgjøring fra arbeidsgiver eller ikke. Det må også nevnes at tariffavtalene i den enkelte sektor kan være avgjørende med hensyn til om arbeidsgiver vil utbetale noen form for godtgjøring i slike situasjoner som vi nå er inne i. I statens tariffavtale kapittel 2, § 13, punkt 4 er det tatt inn et punkt som åpner for utbetaling av inntil 300 timers lønn, hvert kalenderår, til ledere og arbeidstakere i særlig uavhengige stillinger. Dette under forutsetning av at lederne følger dem de er forutsatt å lede, går inn i vaktplan eller er pålagt overtidsarbeid av overordnet leder som kan kontrollere utføringen av arbeidet. Likeledes har Hovedtariffavtalen i kommunesektoren regler i avtalens § 6.3 hvor det fremgår at arbeidstakere som er omfattet av arbeidsmiljølovens § 10-12 (2) kan tilstås en fast godtgjøring for arbeid ut over ordinær arbeidstid. Det anbefales således å se grundig igjennom de tariffavtaler som gjelder på arbeidsplassen.