På jobb som dyrepleier: OUS

Da jeg var student så jeg for meg dyrepleieryrket som en slags «veterinær light», en støtte til veterinærene som en integrert del av det å ivareta dyrene på best mulig måte. Som student hadde jeg ikke tenkt så mye på hvor jeg ville jobbe, men jeg hadde en drøm om å kanskje jobbe i et slags dyrereservat eller på en plass hvor jeg kunne ta vare på ville dyr. Jeg har alltid brent for dyresaker, spesielt rettet mot utryddingstruede og sjeldne arter. Likevel, det ble jo mer naturlig å gå inn i klinikktilværelsen etter endt utdanning. Jeg skulle kanskje ønske at jeg fikk mer informasjon om andre muligheter i løpet av studietiden. 

Tekst: Julie Ragnhild Kjelsrud, forskningstekniker ved OUS

Etter at jeg var ferdig å studere begynte jeg i jobb på samme sted hvor jeg hadde hatt praksis. Jeg begynte å jobbe der siden jeg visste at jeg hadde gode kollegaer der, men erfarte også at klinikklivet kanskje ikke var riktig for meg.  

Jeg fikk etter hvert jobb på Oslo Universitetssykehus, på forskningsavdelingen, som forskningstekniker. Dette var jo en helt annen type jobb enn på klinikk. Det var ikke penger, salg og prestisje som stod i sentrum – men dyrets beste. Jeg ble positivt overasket over hvor strenge regler det var for dyreholdet. Dette var både for dyrets beste, og for å sørge for så gode forskningsresultater som mulig. Man har oppdaget en korrelasjon mellom god dyrehelse og forutsigbare forskningsresultater. Friske dyr som trives gir mer pålitelige tall. Som forskningstekninger er min jobb å passe på at dyrene alltid har rene bur, friskt vann, nok mat og sørge for at de har tilstrekkelig miljøberikelse å interagere med. De skal kunne utøve sin naturlige adferd som mus uten at de bor i små, trange bokser. Mye av jobben går også på å overvåke adferd – virker de stresset, urolige eller som om det er noe de mangler?  

Arbeidsplassen har også for arbeiderne veldig stort fokus på en ergonomisk utformet arbeidsplass for å flytte på dyrene og sørge for å redusere risiko for skader og slitasje. Det oppfordres generelt til å ta pauser og bruke hjelpemidler som feks traller og løftemaskiner og andre tiltak som forbedrer arbeidshverdagen. Det føles virkelig fantastisk å bli så godt tatt vare på av arbeidsgiveren.  

Denne typen arbeidsplass har ikke alltid vært like kjent for dyrepleiere; arbeid med forskningsdyr har på en måte vært litt tabu-belagt. Det er trist og beror nok mye på feil forestilling om hvordan arbeidet med dyr i forskning foregår. Norge har veldig strenge regler for behandling av dyr til forskning. Dyrenes tilværelse på forskningsavdelingen ved OUS er veldig langt fra det bilde vi får fra film og serier. Det er viktig å tenke på at dyrepleiere skal være der dyrs helse er viktig, og forskningsbransjen trenger sårt flere kompetente dyrepleiere. Det er forskningsteknikeren som tar avgjørelser for dyrets beste – så fort det går ut over dyrevelferd eller deres trivsel, tas beslutningen om å stoppe opp. Min opplevelse er at forskerne respekterer dette.  

Mitt beste tips til de som skal ut i arbeidslivet er å ikke gå for det første og beste. Bruk litt tid til å se deg rundt og få noen til å hjelpe deg med å forhandle lønn. Din kompetanse der ute i arbeidslivet er høyt etterspurt og du bør sjekke flere steder om hvem som betaler best og hvem som gir deg den beste arbeidsdagen. Arbeidsgivere må legge til rette for at dyrepleiere forblir lengre i stillingen – det må legges opp til gode rammer for arbeidstid og det må lønne seg rent økonomisk å stå i yrket.